Forskere ved Universitetsmiljøene i Gøteborg har nylig publisert en artikkel der de har sammenliknet tradisjonelle måter å vurdere grad av bedøvelse hos fisk med EEG-målinger.
Regnbueørret ble bedøvet med fem vanlige anestesimidler. Tilstedeværelse eller fravær av visuelt fremkalte responser (VER) på EEG (elektroencefalogram) ble brukt som en nevrofysiologisk indikator på bevisstløshet. Som forventet varierte både innsovnings- og oppvåkningstidene med type anestesimiddel og dose. Trikainmetansulfonat skilte seg ut som middelet med raskest innsettende effekt og raskest oppvåkning.
EEG ble sammenliknet med de tradisjonelle indikatorene på bedøvelse; balanse og svømmebevegelser. Det ble observert store avvik mellom nevrofysiologiske og atferdsmessige indikatorer på bevissthet. For eksempel førte metomidat til immobilitet ved relativt lave konsentrasjoner, mens langt høyere doser var nødvendige for å oppnå bevisstløshet. Fisken lå med andre ord i ro på ryggen, men registrerte fremdeles inntrykk fra omgivelsene.
Det motsatte var tilfelle med oppvåkning. Uavhengig av type bedøvelsesmiddel gjenvant ørreten vanligvis motorisk funksjon lenge før VER-responsene kom tilbake. Den svømte med andre ord i søvne.
Disse misforholdene har viktige implikasjoner for tolkningen av atferdsresponser under anestesi og bør vurderes nøye både i forskningssammenheng og i praktisk anvendelse. Metomidat under smertefulle inngrep bør for eksempel unngås.
Wallbom, N.; Petersson, E.; Gräns, A. Sleeping with the Fishes: Contradictory Results on Behavioural and Neurophysiological Assessments of Chemical Narcosis in Rainbow Trout. Biology Letters 2026, 22. https://doi.org/10.1098/rsbl.2025.0488.
